Karrieretesten er et kartleggingsverktøy som vil gi deg en anbefaling i forhold til dine studie- og yrkesvalg. Du vil få utarbeidet en rapport med individuell yrkesprofil, og denne profilen vil så kunne lede deg inn på studie- og yrkesretninger som kan være aktuelle for deg. I tillegg kan du ved hjelp av en kalkulator regne ut hvilke studier du kommer inn på og få en georafisk oversikt over disse.
Karrieretesten består av totalt 90 spørsmål eller påstander, hvor du får fem svaralternativer gradert på en skala fra ”helt uenig” til ”helt enig”. Du svarer fortløpende på spørsmålene, mest mulig utifra din umiddelbare intuisjon.
Etter å ha besvart spørsmålene vil resultatet kunne fortelle deg hvilken av disse typene du oppnår høyest score på:
Praktikeren, Tenkeren, Den kreative, Hjelperen, Lederen eller Ordenspersonen.
Det er viktig å understreke at en person som regel representerer en kombinasjon av to eller flere rene typer, og man kan derfor ikke legge ensidig vekt på kun den ene typen du scorer høyest på.
Tjenesten er underlagt statens lov om datasikkerhet.
Innenfor denne typen finner vi ofte mennesker som appellerer til handling, gjerne i forbindelse med praktiske og konkrete gjøremål. Praktikeren er løsningsorientert, har teknisk innsikt, praktisk vurderingsevne og liker ofte å bruke kroppen fysisk i arbeidet. Arbeidet involverer gjerne maskiner eller annet utstyr.
En typisk praktiker jobber gjerne som håndtverker, i transportbransjen, militæret, industrien, jakt og fiske eller i landbruket.
Den samfunnsvitenskaplige tenkeren er en person som liker å bruke tid på å tenke, resonnere og reflektere. Vedkommende har analytiske evner og liker å fordype seg i teorier. Vedkommende er ofte selvstendig, setter strenge krav til seg selv og engasjerer seg gjerne i kultur- og samfunnsspørsmål. Den samfunnsvitenskapelige tenkeren søker ofte etter å se større sammenhenger og en helhetsforståelse av virkeligheten.
Eksempler på arbeidsområder er gjerne forskning, undervisning og annet utviklingsarbeid. De jobber gjerne i offentlige etater eller administrasjon, i rettsvesenet eller ved høyskoler og universiteter. En naturlig anbefaling for deg vil være et studium/utdanning som kan lede ut i denne typen arbeid.
Den naturvitenskapelige tenkeren er en analytisk person med sans for logiske resonnement. Vedkommende er ofte selvstendig, og setter strenge krav til seg selv. Faglig interessefelt ligger innenfor naturvitenskaplige fag som fysikk, matematikk, kjemi og biologi, hvor det søkes etter en forståelse av årsaks-virkningsforhold.
Eksempler på arbeidsområder er gjerne forskning, undervisning og utredningsarbeid. De jobber gjerne i i det private næringslivet, som i industrien, bygg og anlegg eller i oljebransjen. Mange jobber også i offentlige etater eller administrasjon, eller ved høyskoler og universiteter.
Eksempler på arbeidsområder er forfatter, musiker, kunstnere, reklame, design, massemedia og andre skapende yrker.
Innenfor denne typen finner vi sosiale personer med utpreget omsorg og interesse for andre mennesker. Hjelperen har ofte lett for å gi uttrykk for sine følelser, er flink til å lytte eller veilede, og engasjerer seg lett i ulike sosiale sammenhenger.
Eksempler på arbeidsområder er undervisning i grunnskolen, eller arbeid innen veiledning, rådgivning, og/ eller servicearbeid. Her finner vi også alle typer omsorgsyrker, samt velferds-, bistands- eller kirkelig arbeid.
Eksempler på arbeidsområder er ledelse og adminstrasjon, politikk, salg, jus eller arbeid i frivillige organisasjoner.
Eksempler på arbeidsoppgaver er innen administrasjon, organisering, kontor, handel og regnskapsarbeid, og i arbeid som har med arkivering, registrering, kontroll og overvåkning. Ordenspersonen jobber både i offentlige etater og i private virksomheter.
Karrieretesten er lagt opp ut ifra de tre kategoriene personlighet, interesse og ferdigheter. Kategorien personlighet bygger på femfaktormodellen innen personlighetspsykologi (NEO PI-R). Interesse og ferdighetskategoriene baserer seg i hovedsak på John Hollands sekskantmodell for yrkeskategorier.
Kartleggingen av personlighet baserer seg på femfaktormodellen for personlighet, det vil si NEO PI-R. NEO PI-R (Costa og McCrae, 1995), er en forkortelse for ”The Revised Neuroticism, Extraversion, Openness – Personality Inventory”. Dette var den første publiserte inventorium som ble konstruert for å måle femfaktormodellen for menneskets personlighet. De fem faktorene er Nevrotisisme, Ekstraversjon, Åpenhet for erfaringer, Medmenneskelighet og Planmessighet. Modellen har til hensikt å beskrive fem globale trekk ved menneskers personlighet.
NEO PI-R er basert på en hierarkisk modell hvor hver av de fem nevnte faktorene er definert av seks mer spesifikke underordnede fasetter. Selve testen er oversatt til mer en 40 språk, og er blant de mest brukte personlighetstestene på verdensbasis, både i forskning og i anvendte sammenhenger.
Til tross for at det er blitt reist enkelte kritiske innvendinger mot NEO PI-R, synes enigheten omkring modellen å være voksende (Nordvik m.fl 2005). Testen kan vise til pålitelige samsvar mellom egne og andres vurderinger av personlighetsfaktorene, betydelige innslag av arvelighet i personlighet basert på tvillingstudier, høye test-retest-korrelasjoner over tidsrom på flere tiår, og høy krysskulturell stabilitet for femfaktormodellen (Nordvik m.fl 2005:421). NEO PI-R ble første gang publisert i 1985, men revidert til sin nåværende form i 1992. I 2003 forelå den norske utgaven fra Martinsen, Nordvik og Øsatbø, etter nærmere ti års forarbeid.
Karrieretesten tar kun for seg tre av de femfaktorene. Det er Ekstraversjon, Medmenneskelighet og Åpenhet for erfaringer. De underordnede fasettene for ”ekstraversjon” er; varme, sosiabilitet, selvmarkering, aktivitet, spenningssøking, og positive følelser. De underordnede fasettene for medmenneskelighet er; tillit, rettfremhet, altruisme, føyelighet, beskjedenhet og følsomhet. De underordnede fasettene når det gjelder faktoren ”åpenhet for erfaringer” er; fantasi, estetikk, følelser, handlinger, ideer og verdier.
Kartleggingen av interesser og ferdigheter er i hovedsak inspirert av John Hollands sekskantmodell for yrkestyper (Holland, 1985).
Hollands teori går ut på at de fleste mennesker i vår kultur vil kunne passe inn under en av seks typer mennesker: realistisk, undersøkende, artistisk, sosial, foretaksom og konvensjonell. Tilsvarende finnes det seks miljømodeller hvor mennesker opererer innenfor. Hollands nøkkelantakelse er at mennesker i vår kultur vil søke miljøer som gir dem grunnlag for å utøve sine ferdigheter og muligheter, og leve ut sine holdninger og verdier. Manglende samsvar mellom personlighet og miljø fører til manglende tilfredsstillelse, ustabile karriereveier og lavere prestasjoner (Kvalsund 2005: 119-129).
Holland definerer yrkespersonlighet som en betegnelse på den profil som viser personens grad av preferanse for de seks yrkeskategoriene. En klar yrkespersonlighet inntreffer i det preferansen for en bestemt kategori er spesielt sterk. En sterk profil viser relativt klart hvilken retning yrkesvalget bør gå. Svak eller flat profil kan bety allsidighet og flere muligheter, men også større usikkerhet i valg av karrierevei.
Hollands modell har vært gjenstand for stor oppmerksomhet fra både forskere og praktikere, og studier viser gjennomgående at ”det er noe i” denne modellen (Nordvik 2003:76). Bakgrunnen for sekskantmodellens popularitet innenfor praktisk yrkesveiledning kan ifølge Nordvik forklares med at den er enkel, lett å forstå og lett å anvende.
En persons yrkespersonlighet må ses i sammenheng med flere forhold, deriblant hva som kjennetegner ens personlighet, interesser og ferdigheter.
Det er påvist sammenheng mellom preferanser for de seks yrkeskategoriene i Hollands modell og fire av de fem store i femfaktormodellen (NEO PI-R) (Nordvik 2003:85). Ifølge Nordvik foreligger det klart signifikante, men ikke imponerende høye regresjonssammenhenger mellom Extraversion og diagonalen Enterprising-Investigate, mellom Openness og Artistic Conventional og mellom Agreeableness og Social-Realistic.
Karrieretesten bygger på denne påviste sammenhengen, og hvor det er blitt foretatt en likeverdig vekting mellom kategoriene personlighet, interesse og ferdigheter.
Løsningen forutsetter at din nettleser tillater bruk av javascript og informasjonskapsler (cookies). Se under Hjelp i nettleseren hvis du er usikker på hvordan du aktiverer disse tjenestene.
Holland, J. (1985): Making vocational choices: A theory of vocational personalities and work environments. Englewood Cliffs, New Yersey: Prentice-Hall.
Kvalsund, R. (2005): Coaching: Metode: Prosess: Relasjon. Synergi Publishing. (s. 119-129)
Martinsen, Nordvik og Østbø (2005): Norske versjoner av NEO PI-R og NEO FFI. I: Tidskrift for Norsk Psykologforening, 42, 421-423.
McCrae, R. R., & Costa, P. T. Jr (1995): Trait explanations in personality psychology. Euroean Journal of Personality, 9, 231-252
Nordvik, H. (2003): ”Personlighet og yrke”. I: Saksvik og Nytrø (red): Ny personalpsykologi for et arbeidsliv i endring. Nye perspektiver på samspillet organisasjon og menneske. J.W. Cappelen Forlag AS, Oslo.
Nordvik, H. (2005): Måling av personlighet. I: Tidskrift for Norsk psykologforening. 2005 – 42. Oslo.